Description
Inspirert av den eneste enken blant de seks venninder, begynner skumle planer å spire.
Slik som menn generelt, sto også deres menn allerede siden lenge på listen over truede arter:
Kolesterol, overspising, underernæring, overmedisinering, karrierejag og sidesprang, angina,
bypass, stress, røyk, alkohol, kols, gift, pacemaker, manglende mosjon,
for høy ambisjon, for mye kaffe, for lite søvn.
Det var som å kaste dartpil på en slik smørbrødliste,
hva som helst kunne inntreffe. Statistikken er full av slike eksempler.
Enkene: Vi bare kastet pilen for å gi statistikken en hjelpende hånd
EnkeUnionen
Her begynner det:
Det var ikke greit å være Betty. Akkurat nå slet hun med tunge tanker, -rart hvordan kjærlighet kan blekne. Det er sikkert min feil, tenkte hun, men jammen har James bidratt kraftig, både bi- og be-.
Kongress meg her og styremøte meg der, og så alle disse ”overtimene” eller de tallrike bridgekveldene som på langt nær kan ha vart hele natten.
Samvær sliter på samværet og innerst inne angret hun også, at hun hadde forlatt sitt elskete Stora Höghult i Sverige for å følge ham til Belgia, -og så til Lokeren, av alle verdens hull.
Etter 30 års ekteskap er det ikke gitt at man har utviklet seg i samme retning, og til slutt hadde han fjernet seg så langt at han befant seg i en helt annen galakse. Det er som regel mer innviklet enn som så. Egenskaper og særinteresser trer mer i forgrunnen enn hensynet til et harmonisk samliv, og ofte blir resultatet to ensomme enslige i et parforhold. Hun var rett og slett gått lei av statistrollen. En drastisk forandring måtte til.
Men så møtte hun sine nye venninder i Rio, og fem år senere har alt endret seg radikalt. Nå har livet begynt for annen gang, på en liten øy i Middelhavet. …Råmanntisk! (Rå mann...)
Hele elendet begynte med at James og Betty hadde unntaksvis reist på en av de sjeldene picnicturer, rettere sagt, hun ville på tur og siden han ikke hadde andre planer, det var helg og strålende vær, lot han seg friste. De hadde med seg en hel kurv med god forpleining, med glass, porselen, duk, puter og en utsøkt flaske Riesling Cabinet. Desserten skulle de finne i naturen.
Skogene rundt Lokeren og St. Amandsberg er for lokalbefolkningen kjent for sin blåbærrikdom. Det varme sommerværet hjalp til at det ble ganske hyggelig. En av de få anledninger der han ikke snakket med sine meglere eller om penger, men til gjengjeld snakket han ikke så mye i det hele tatt.
De satt på en liten skogslysning og lyttet til fuglekvitteret. Skogen la et svakt sus i bakgrunnen og solen på den klare himmelen strålte gjennom en glippe i bladkronene og varmet deilig over hele ryggen. Den tørre mosen var som et innbydende mykt teppeunderlag. Det var lenge siden hun hadde brukt solbriller, såsett var det også en spesiell merkedag.
De mektige bøketrærne her kunne måle seg med hennes egne hjemme i Sverige. Reneste møbelkvalitet hadde hun fastslått, men så byttet hun raskt tema, for det kunne utarte i økonomiske betraktninger når han først hadde noe av verdi å tenke på.
De hadde fortært medbrakte deiligheter og spiste hver sine ferske bær til dessert. Hun hadde bare plukket en beskjeden håndfull, mens James fylte et helt lite spann med sine. Resten av hans bær tok hun med hjem for å lage hans yndlingspai.
Hun hadde funnet rikelig med maron-sopp (Boletus bádius), en hel kurv, og hun gledet seg til å nyte den ferske soppen til aftens, surret i smør med løk og bacon. Han foretrakk heller sin blåbærpai, maroner syntes han var ekle, udelikate og skumle. Den sarte gulfargen på svampen skiftet farge til giftgrønn, bare ved lett berøring, fysjameg, kunne han gi seg over, at noe slikt kan spises.
Noen uker senere:
Da hun kom litt for tidlig hjem etter et weekendseminar fant hun James i bare underbukse opp på sengen sin. Han spilte sovende.
Nå har han aldri vært noen god skuespiller og hun skjønte straks at han bare lot som. Hun ville ikke ”vekke” ham og trakk seg lydløst tilbake. Idet hun snudde seg, så hun i øyenkroken at døren til klesskapet ble slått opp med et brak, og ut føyk en haug med skjorter på kleshengere. Med et rabalder snublet en naken mannekropp ut av skapet og holdt en salat av en slipsebunt for å tildekke noe han ikke ville dele med offentligheten, fôr nedover trappen, ut inngangsdøren og forsvant fra hagen med et hissig motorbrøl.
Hun hadde senere registrert et bilspor bak sirenbuskene etter en flying start, men lot bare som om ingenting hadde skjedd.
Etter en stund hadde han kommet ”utsovet” ned og spurte med skinnhellig stemme om hun hadde hatt det fint på seminaret. Han hadde nok håpet at hun ikke hadde sett noe og hun hadde latt som så. Han har hatt rare tilbøyeligheter, og dette var bare en bekreftelse på hennes antakelser, bare hun nå i det minste hadde gjettet at det ville ha vært en kvinne....